Fri rettshjelp gis som hovedregel ikke til selskaper (bedrifter), foreninger og stiftelser, samt ikke organiserte grupper, det vil si i utgangspunktet kun til personer, men kan unntaksvis innvilges til ideelle sammenslutninger (som nevnt) dersom særlige grunner skulle tilsi dette.
For personer bosatt i utlandet må vedkommendes problem ha særlig tilknytning til Norge, og det må foreligge behov for å engasjere advokat her i landet.
Utgifter til rettshjelp ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan dekkes som hovedregel ikke - det vil si at unntak kan gjøres når særlige grunner taler for det.
Fri rettshjelp omfatter ikke bistand som dekkes av andre ordninger eller som kan erstattes på annen måte, herunder gjennom:
- oppnevning av forsvarer eller bistandsadvokat i straffesaker etter straffeprosessloven,
- private forsikringer som omfatter rettshjelp,
- når part i forvaltningssak kan få dekket saksomkostninger til å få vedtak endret til egen fordel,
- etablerte offentlige service- og rådgivningskontorer,
- det offentliges opplysnings- og veiledningsplikt
(til eksempel anses advokatbistand unødvendig i forhold til krav om barnebidrag),
- medlemskap i foreninger og lag,
- private eller offentlige rettshjelpsordninger i andre land.
Fri rettshjelp kan også avslås fordi det ikke anses rimelig at det offentlige betaler for advokatbistand, for eksempel fordi søkeren kan kritiseres for ikke å ha løst situasjonen på en annen aktuell måte (unntak for krangling) eller at saken er av rent bagatellmessig art (unntak for kverulering).